Studier viser vei – hvordan blir dyr og mennesker påvirket av lysforurensning?
Det er en kompleks øvelse å måle hvilken effekt lys har på mennesker og dyr. For å kunne velge riktig belysning i fremtiden trengs det mer kunnskap, og beslutningstakerne trenger standarder å forholde seg til. Forskningsinstituttet RISE arbeider med å utarbeide målemetoder for å karakterisere de opplyste omgivelsene og på den måten danne grunnlag for fremtidige standarder. Dette inkluderer også å vurdere aksept av nye belysningsløsninger som er utviklet med håp om å redusere den økologiske påvirkningen.
Mennesker og dyr påvirkes av lysforurensning, men det er ikke enkelt å vite hva som er riktig lys for hvert sted, eller hvilket lys mennesker og dyr trives best i. Det trengs mer kunnskap, slik at det blir enklere å ta velbegrunnede beslutninger i fremtiden.
Maria Nilsson Tengelin er fysiker og forsker innen fotometri og radiometri ved RISE – Research Institutes of Sweden. Hun jobber blant annet med målinger av lys samt lysrelaterte forskningsprosjekter som danner grunnlaget for standarder og retningslinjer for utendørsbelysning.
– Med mer kunnskap kan man ta mer gjennomtenkte beslutninger. Det finnes ingen løsninger som passer for alle situasjoner, men basert på forutsetningene som gjelder, kan man finne veien videre, sier Maria Nilsson Tengelin.

Maria Nilsson Tengelin, fysiker og forsker ved RISE
Grundige studier
I prosjektet «Energieffektiv utomhusbelysning med minskade ljusföroreningar» arbeidet Maria Nilsson Tengelin sammen med Annika Jägerbrand fra høyskolen i Gävle og Alp Durmus fra Penn State University i USA. I prosjektet ble det bygd et testområde på en gang- og sykkelsti i et naturområde i utkanten av Borås i Sør-Sverige. I én uke ble de eksisterende lampene slukket, og det ble satt opp midlertidige stolper med armaturer fra Fagerhult. Armaturene hadde forskjellige korrelerte fargetemperaturer – nøytral hvit (3000 K), varmhvit (2200 K) og oransje (1800 K).
Hver armatur hadde to forskjellige typer optikk – én som ga bred spredning av lys, samt én skjermet som ga mer lys på veien og nesten ikke lys i det hele tatt på sidene. Det gjorde det mulig å undersøke forskjellige fargetemperaturer og smal og bred spredning av lyset i forskjellige kombinasjoner. Installasjonen ble evaluert ved hjelp av tradisjonelle bakkebaserte lysmålinger samt med en nyutviklet metode der det brukes en drone for å måle hvordan lyset spres opp mot himmelen og lenger ut i omgivelsene. I undersøkelsen gikk 56 personer langs veien, og deretter fylte de ut en spørreundersøkelse om hvordan de opplevde lysmiljøet for de forskjellige belysningsinnstillingene.

Bildet er fra Simrishamn, hvor Fagerhults utebelysning lyser opp byen.
– Deltakerne fikk blant annet fortelle hvilken belysning de foretrakk, og om de var klare til å gjøre egne ofre hvis det er bra for miljøet. Målet med prosjektet var å finne ut hvordan man kan måle mengden lysforurensning på en pålitelig måte, og hvordan vi kan redusere de negative konsekvensene av utendørsbelysning, samtidig som lysmiljøet er godt nok for mennesker, sier Maria Nilsson Tengelin.
Et stort flertall av deltakerne foretrakk det hvite lyset (2200 K og 3000 K), og en svært liten andel foretrakk det oransje lyset. På spørsmål om de kunne akseptere annen belysning på grunn av miljø eller energi, økte andelen som kunne tenke seg oransje belysning.
– Eksperimentet i felt viste at 1800 K gir dårligere synlighet og opplevelse av trygghet og sikkerhet. Kvinner følte generelt at miljøet var mindre trygt. Men aksepten for oransje lys øker med bevisstheten om at man tar større hensyn til økologisk påvirkning.
"Eksperimentet i felt viste at 1800 K gir dårligere synlighet og opplevelse av trygghet og sikkerhet. Kvinner følte generelt at miljøet var mindre trygt. Men aksepten for oransje lys øker med bevisstheten om at man tar større hensyn til økologisk påvirkning." Maria Nilsson Tengelin, RISE
En ny målemetodikk
Neste samarbeidsprosjekt handler om å videreutvikle metodikken for målingene. Målet er å utvikle en ny metode for å vurdere og måle strølys i urbane, verneverdige miljøer og vassdrag.
– Vi ser på hvilke punkter, med hvilke parametre og hvor mange målinger man må gjennomføre for at man skal kunne vurdere lysets miljøpåvirkning på en nøyaktig og pålitelig måte.
Prosjektet handler også om å definere hva som skal inkluderes i en standard. I dag måles lyset med fokus på hvor godt det oppfyller funksjonen sin for mennesker – på veien og hvordan det reflekteres i ansiktet til møtende mennesker – og for at det ikke skal være blendende eller forstyrrende for mennesker i omgivelsene. Men strølys måles ikke i de geometrier og nivåer som kan være av betydning for dyr og planter. Grunnlaget for dagens standarder er basert på grenseverdiene for menneskers opplevelse, men de nye grenseverdiene må knyttes opp mot dyr og natur.
– Det finnes mange som har veldig gode ambisjoner, men vi har fortsatt ikke tilstrekkelig grunnlag til å kunne fortelle hvordan de bør måle – ikke engang til å kunne si hva de bør forholde seg til. Det gjennomføres mange økologiske studier hvert år, men de er ofte ikke utformet på en slik måte at resultatene kan brukes til å planlegge belysningen. Med nye retningslinjer og en gjennomarbeidet standard får vi bedre forutsetninger, slik at vi forhåpentligvis kan utgjøre en stor forskjell, sier Maria Nilsson Tengelin.
Dette er del to av tre i artikkelserien vår om Bioinclusive Lighting. Neste gang møter vi Henrik Sandqvist, som er produktsjef for utendørsbelysning hos Fagerhult. Han forteller hvordan vi tilpasser belysningsløsningene våre for å dekke behovene til både mennesker og dyr. Du finner forrige artikkel her.

Annika Jägerbrand (Høyskolen i Gävle), Maria Nilsson Tengelin (RISE) and Henrik Sandqvist (Fagerhult).
TEKST LINDA KARLSSON
FOTO PATRIK SVEDBERG, DANIEL MAJAK
Vårt syn på Bioinclusive Lighting
Med Bioinclusive Lighting inkluderer vi miljøet og minimerer påvirkningen av belysning på det. Kjernen i ansvarlig belysning er riktig lys, på riktig sted, til riktig tid.
Les merRelaterte nyheter
Når materialvalget er viktig, gir Wrapped et nytt syn på bærekraftig belysning
I en verden der hvert gram av materiale og hvert gram av CO2 teller, er Wrapped ikke bare en armatur, men et bevisst valg.Dette er Fagerhults mest bærekraftige armatur for pendlet montering noensinne, og det er ingen tilfeldighet.Hver minste detalj, hver eneste beslutning og hvert eneste materiale ble valgt med omhu. Bærekraft starter ofte med et enkelt spørsmål: Hva er produktet laget av? For Wrapped er svaret en kombinasjon av tre materialer som alle har sin egen miljøhistorie. Solid Board – en velkjent venn I Fagerhult møtte vi Solid Board for første gang i 2021 med Multilume Re:Think. Men for Wrapped har vi tatt det ett skritt lenger. Materialet består av en trelagskonstruksjon med 100 % resirkulert kjerne, et fornybart FSC-sertifisert topplag og en tynn beskyttende plastfilm. Det gir et materiale som er 65 % resirkulert – og en reduksjon i CO₂-utslipp på 89 % sammenlignet med ny ekstrudert aluminium. Bildegalleri: Solid Board Wrapped er laget av organisk Solid Board, resirkulert aluminium og resirkulert plast. Plast på en ny måte Plast er ofte et populært tema i samtaler om bærekraft. Men ikke all plast er lik. Wrapped bruker resirkulert plast som har levd et liv før, kanskje som en sjampoflaske eller matboks. Ny plast er annerledes, siden den aldri har vært innom butikkhyllen. Sitat: Josefin Carlsson Aluminium med en fortid På innsiden av Wrapped er to strukturelle komponenter laget av 100 % resirkulert aluminium. Dette materialet er også en del av en sirkulær infrastruktur, og det kan til og med ha vært en del av en Notor-armatur en gang i tiden. Sammenlignet med ny aluminium reduserer dette valget utslippene med 83 %. Designet med mindre – utviklet for å vare Men bærekraft handler ikke bare om hva man bruker, det handler også om hvor mye man bruker av det. Med sine 900 mm er Wrapped kortere enn en tradisjonell armatur på 1200 mm for pendlet montering. Bare denne reduksjonen i størrelse reduserer klimapåvirkningen med 25 %, uten at det går på bekostning av armaturens effekt. Josefin Carlsson sammenligner produkters klimapåvirkning i Fagerhults Experience Centre i Habo. For å forstå effekten av Wrapped er det lurt å se på hvor vi startet. I 2021 hadde Notor 65 – som ble laget av ny aluminium – en klimapåvirkning på 34 kg CO₂e. I 2024, med 75 % resirkulert aluminium, var dette tallet redusert til 25 kg CO₂e. I dag ligger Wrapped på rundt 12 kg CO₂e. «Det er en tredjedel av den opprinnelige Notor 65 og halvparten av dagens versjon – en stille revolusjon målt i kilo CO₂e», sier Josefin Carlsson. Etter sin lange levetid – som er anslått til å være 100 000 timer – er Wrapped klar for en like bærekraftig avslutning. Designen gjør den enkel å demontere, og hvert enkelt materiale kan resirkuleres og klargjøres for neste kapittel i den sirkulære økonomien.
Lukke ringen – og forlenge armaturens livssyklus
Konseptet med å gjenoppbygge gamle armaturer for å spare materiale og energi, blir stadig mer populært. Av og til trengs det bare litt kjærlighet og teknisk kunnskap for å få en utdatert armatur til å skinne igjen. Vi møtte Emma Hallman, Mathilda Holl og Andreas Ekslätt, teamet bak ReLight hos Fagerhult, for å snakke om utfordringene med å finne løsninger som tar gamle armaturer inn i fremtiden. Hos Fagerhult preges alt arbeid av en dypt forankret innovasjonskultur. Det kan hende det skyldes grunnleggeren Bertil Svenssons fokus på å løse utfordringer med til tider begrensede midler – og nysgjerrighet og engasjement. I motsetning til i dag er det ikke sikkert at bærekraft var et kjent begrep på den tiden. Men å bruke ressursene våre på en bevisst måte og ha som mål å levere høy kvalitet har alltid kjennetegnet Fagerhult. I dag har et nytt fokus på sirkularitet fått oss til å tenke nytt og gjort oss bevisste på å finne løsninger som varer lenge. Fagerhults Bespoke Lighting Solutions-avdeling (BLS) har utviklet unike armaturer og tilpassede løsninger i mange år. Derfor er vi godt kjent med å renovere og oppdatere gamle armaturer. Men målet om å gjenbruke og gjenoppbygge gamle armaturer for å redusere klimapåvirkningen har økt over tid. I denne prosessen blir eldre design og teknologi oppdatert ved hjelp av moderne løsninger for å dekke morgendagens krav. Sitat ReLight de gamle armaturene dine For ReLight-teamet hos Fagerhult finnes det ingen uvanlige spørsmål eller umulige løsninger. Hver eneste dag håndterer de forespørsler om spesialutviklede belysningsløsninger for prosjekter fra Fagerhults markeder. Prosessen er kompleks, men over tid har de funnet ut at enkelte prosjekter er perfekte for å gjenbruke gamle armaturer i stedet for å investere i nye. «For oss er kjernen i alle ReLight-prosjekter armaturens kvaliteter når det gjelder belysningskomfort, sikkerhet og estetikk. Ved forespørsel beregner vi også for å finne ut om – og hvor mye – vi kan redusere armaturens totale klimapåvirkning gjennom livssyklusen.», sier Emma Hallman. I ReLight er det en uttalt vilje til å spare materialer og energi, og til å gjøre en innsats for miljøet ved å oppdatere armaturene. Men ikke alle gamle armaturer kan få evig liv. Noen er utdaterte og bør resirkuleres i stedet for å renoveres. Img «Hvis omstendighetene ikke oppfyller kravene våre og armaturene ikke kan gjenoppbygges, går vi ikke videre med prosjektet. Vi går aldri på akkord med armaturens belysningskomfort, kvalitet, sikkerhet eller uttrykk hvis vi ikke kan oppnå en førsteklasses løsning», sier Emma Hallman. Hos Fagerhult er sikkerhet og kvalitet de røde trådene som forbinder alle produkter. Og ReLight er intet unntak. Gjennom hele prosessen er CE-merking og testing avgjørende faktorer. «For å sikre den totale kvaliteten er den oppdaterte armaturen CE-merket i sin helhet før levering. Vi ønsker også å gjøre installasjonen på stedet både smidig og rask, og det nye settet er så nær en komplett armatur som mulig», sier Andreas Ekslätt, Design Engineer.