Mengden belyst areal har en tendens til å øke i både Europa og resten av verden, og i dag finnes det få steder som er helt upåvirket av elektrisk belysning og himmelglød.
Annika Jägerbrand forsker blant annet på bærekraftig byutvikling samt lysforurensning og hvordan det påvirker arter og økosystemer ved høyskolen i Gävle nord for Stockholm. Hun er ledende innen området både i Sverige og internasjonalt, og hun jobber med standardisering for å gi beslutningstakerne retningslinjer for belysning i verneområder.
Historien gjentar seg
På starten av 1900-tallet var spørsmålet om stadig mer opplyste byer like relevant som i dag. Annika viser et avisutklipp fra forrige århundreskifte da Stockholm begynte å bli opplyst av elektriske gatelys.
– Se her, de vil at det skal være «lyst som om dagen». Mange av disse ubevisste forestillingene gjennomsyrer tankegangen vår i dag også – 100 år senere. I dag har vi 150 000 lyskilder bare i Stockholm, og antallet øker hvert år. Når nye områder og veier bygges, så øker vanligvis det belyste arealet, noe som fører til at flere habitater og arter kan bli negativt påvirket av lysforurensning.
En stor del av problemet er at det ikke finnes felles retningslinjer eller begrensninger for hva som er optimalt og riktig type lys for både mennesker og dyr.
– Vi har for eksempel ingen standarder som hindrer lys over horisonten, bortsett fra for veibelysning, som er regulert til en viss grad. Det er merkelig. For det første er det en enorm sløsing med energi, og for det andre fører det til himmelglød og mye lysforurensning. Det er også synlig på satellittbilder. Internasjonalt finnes det generelle retningslinjer, men de brukes sjelden av beslutningstakere i Sverige.
I dag finner man omfattende konsekvenser for og påvirkning på store grupper, for eksempel insekter, fugler og flaggermus, men det er fortsatt ikke tilstrekkelig fokus på spørsmålet i belysningssammenheng og for å unngå påvirkning. Annika Jägerbrand, dosent og universitetslektor ved høyskolen i Gävle i Sverige
Spørsmålet om de økologiske konsekvensene av lysforurensning ble aktuelt på alvor i starten av 2000-tallet. Men de første studiene var ikke faktabaserte. De bygde mer på observasjoner.
– Siden det ikke ble gjennomført målbare studier, blir det vanskelig å publisere og sammenligne resultatene. I dag finner man omfattende konsekvenser for og påvirkning på store grupper som insekter, fugler og flaggermus, men det er fortsatt ikke tilstrekkelig fokus på spørsmålet i belysningssammenheng om hvordan unngå påvirkning.
For å komme videre i dette spørsmålet trenger man tydelige grenseverdier og en større forståelse for hvordan ulike arter påvirkes av elektrisk lys i mørket.
– I de internasjonale diskusjonene flyttes fokuset ofte mot astronomisk lysforurensning i stedet for økologi. Men det er ikke helt samme type tiltak. Astronomene er opptatt av lyset som spres oppover, og på å bruke lavere fargetemperaturer. Innen økologi er det viktigere å ikke ha lys i det hele tatt, spesielt i følsomme miljøer, og å kombinere ulike tiltak for å redusere konsekvensene generelt. Der er vi ikke ennå.
Styring med tredjepartsdata
I dag finnes det teknologi som støtter redusert bruk av elektrisk lys, og med styring basert på tredjepartsdata kan man unngå økologisk følsomme perioder. Belysningen kan tilpasses etter klekkeperioder og når trekkfuglene er aktive, eller styres av temperaturen. Insekter er for eksempel ikke aktive hele tiden, og de er lite aktive når temperaturen er lavere enn ti grader.
– I dag finnes det mye informasjon som kan brukes hvis man vil unngå å forstyrre bestemte grupper. All belysning er utviklet for oss mennesker, og vi må endre holdningene våre fra å forvente at utemiljøer alltid skal være maksimalt opplyste døgnet rundt, til å inngå kompromisser. Mange mennesker blir også forstyrret av lys som trenger inn på soverommet, så det kan være flere fordeler med en mer hensynsfull lysdesign.
Men belysning er et spørsmål som berører mange. Innbyggerne ønsker ofte mer belysning og lysere utemiljøer, for eksempel rundt hus eller langs gang- og sykkelveier, mens økologer ønsker å beskytte truede arter og natur.
– For økologer handler det om å tenke på hvordan habitater kan bevares naturlig mørke. Derfor trengs det mer forskning for å finne en god balanse og en mer hensynsfull belysning for dyr og natur, sier Annika Jägerbrand.
Denne artikkelen er del én av tre i vår artikkelserie om «Bioinclusive Lighting» – belysning som møter menneskets behov for lys, i balanse med økosystemet. I neste artikkel møter vi forsker Maria Nilsson Tengelin fra RISE, som forteller om feltstudien Fagerhult var med på over temaet.
Vårt syn på Bioinclusive Lighting
Med Bioinclusive Lighting inkluderer vi miljøet og minimerer påvirkningen av belysning på det. Kjernen i ansvarlig belysning er riktig lys, på riktig sted, til riktig tid.
Les merRelaterte nyheter
Når materialvalget er viktig, gir Wrapped et nytt syn på bærekraftig belysning
I en verden der hvert gram av materiale og hvert gram av CO2 teller, er Wrapped ikke bare en armatur, men et bevisst valg.Dette er Fagerhults mest bærekraftige armatur for pendlet montering noensinne, og det er ingen tilfeldighet.Hver minste detalj, hver eneste beslutning og hvert eneste materiale ble valgt med omhu. Bærekraft starter ofte med et enkelt spørsmål: Hva er produktet laget av? For Wrapped er svaret en kombinasjon av tre materialer som alle har sin egen miljøhistorie. Solid Board – en velkjent venn I Fagerhult møtte vi Solid Board for første gang i 2021 med Multilume Re:Think. Men for Wrapped har vi tatt det ett skritt lenger. Materialet består av en trelagskonstruksjon med 100 % resirkulert kjerne, et fornybart FSC-sertifisert topplag og en tynn beskyttende plastfilm. Det gir et materiale som er 65 % resirkulert – og en reduksjon i CO₂-utslipp på 89 % sammenlignet med ny ekstrudert aluminium. Bildegalleri: Solid Board Wrapped er laget av organisk Solid Board, resirkulert aluminium og resirkulert plast. Plast på en ny måte Plast er ofte et populært tema i samtaler om bærekraft. Men ikke all plast er lik. Wrapped bruker resirkulert plast som har levd et liv før, kanskje som en sjampoflaske eller matboks. Ny plast er annerledes, siden den aldri har vært innom butikkhyllen. Sitat: Josefin Carlsson Aluminium med en fortid På innsiden av Wrapped er to strukturelle komponenter laget av 100 % resirkulert aluminium. Dette materialet er også en del av en sirkulær infrastruktur, og det kan til og med ha vært en del av en Notor-armatur en gang i tiden. Sammenlignet med ny aluminium reduserer dette valget utslippene med 83 %. Designet med mindre – utviklet for å vare Men bærekraft handler ikke bare om hva man bruker, det handler også om hvor mye man bruker av det. Med sine 900 mm er Wrapped kortere enn en tradisjonell armatur på 1200 mm for pendlet montering. Bare denne reduksjonen i størrelse reduserer klimapåvirkningen med 25 %, uten at det går på bekostning av armaturens effekt. Josefin Carlsson sammenligner produkters klimapåvirkning i Fagerhults Experience Centre i Habo. For å forstå effekten av Wrapped er det lurt å se på hvor vi startet. I 2021 hadde Notor 65 – som ble laget av ny aluminium – en klimapåvirkning på 34 kg CO₂e. I 2024, med 75 % resirkulert aluminium, var dette tallet redusert til 25 kg CO₂e. I dag ligger Wrapped på rundt 12 kg CO₂e. «Det er en tredjedel av den opprinnelige Notor 65 og halvparten av dagens versjon – en stille revolusjon målt i kilo CO₂e», sier Josefin Carlsson. Etter sin lange levetid – som er anslått til å være 100 000 timer – er Wrapped klar for en like bærekraftig avslutning. Designen gjør den enkel å demontere, og hvert enkelt materiale kan resirkuleres og klargjøres for neste kapittel i den sirkulære økonomien.
Lukke ringen – og forlenge armaturens livssyklus
Konseptet med å gjenoppbygge gamle armaturer for å spare materiale og energi, blir stadig mer populært. Av og til trengs det bare litt kjærlighet og teknisk kunnskap for å få en utdatert armatur til å skinne igjen. Vi møtte Emma Hallman, Mathilda Holl og Andreas Ekslätt, teamet bak ReLight hos Fagerhult, for å snakke om utfordringene med å finne løsninger som tar gamle armaturer inn i fremtiden. Hos Fagerhult preges alt arbeid av en dypt forankret innovasjonskultur. Det kan hende det skyldes grunnleggeren Bertil Svenssons fokus på å løse utfordringer med til tider begrensede midler – og nysgjerrighet og engasjement. I motsetning til i dag er det ikke sikkert at bærekraft var et kjent begrep på den tiden. Men å bruke ressursene våre på en bevisst måte og ha som mål å levere høy kvalitet har alltid kjennetegnet Fagerhult. I dag har et nytt fokus på sirkularitet fått oss til å tenke nytt og gjort oss bevisste på å finne løsninger som varer lenge. Fagerhults Bespoke Lighting Solutions-avdeling (BLS) har utviklet unike armaturer og tilpassede løsninger i mange år. Derfor er vi godt kjent med å renovere og oppdatere gamle armaturer. Men målet om å gjenbruke og gjenoppbygge gamle armaturer for å redusere klimapåvirkningen har økt over tid. I denne prosessen blir eldre design og teknologi oppdatert ved hjelp av moderne løsninger for å dekke morgendagens krav. Sitat ReLight de gamle armaturene dine For ReLight-teamet hos Fagerhult finnes det ingen uvanlige spørsmål eller umulige løsninger. Hver eneste dag håndterer de forespørsler om spesialutviklede belysningsløsninger for prosjekter fra Fagerhults markeder. Prosessen er kompleks, men over tid har de funnet ut at enkelte prosjekter er perfekte for å gjenbruke gamle armaturer i stedet for å investere i nye. «For oss er kjernen i alle ReLight-prosjekter armaturens kvaliteter når det gjelder belysningskomfort, sikkerhet og estetikk. Ved forespørsel beregner vi også for å finne ut om – og hvor mye – vi kan redusere armaturens totale klimapåvirkning gjennom livssyklusen.», sier Emma Hallman. I ReLight er det en uttalt vilje til å spare materialer og energi, og til å gjøre en innsats for miljøet ved å oppdatere armaturene. Men ikke alle gamle armaturer kan få evig liv. Noen er utdaterte og bør resirkuleres i stedet for å renoveres. Img «Hvis omstendighetene ikke oppfyller kravene våre og armaturene ikke kan gjenoppbygges, går vi ikke videre med prosjektet. Vi går aldri på akkord med armaturens belysningskomfort, kvalitet, sikkerhet eller uttrykk hvis vi ikke kan oppnå en førsteklasses løsning», sier Emma Hallman. Hos Fagerhult er sikkerhet og kvalitet de røde trådene som forbinder alle produkter. Og ReLight er intet unntak. Gjennom hele prosessen er CE-merking og testing avgjørende faktorer. «For å sikre den totale kvaliteten er den oppdaterte armaturen CE-merket i sin helhet før levering. Vi ønsker også å gjøre installasjonen på stedet både smidig og rask, og det nye settet er så nær en komplett armatur som mulig», sier Andreas Ekslätt, Design Engineer.